Du er her

Åremålsleie Elgjakt

ÅREMÅLSLEIE AV ELGJAKT

​Stangeskovene leier ut totalt 16 åremålsterreng på eiendommen. I tillegg kommer mindre deler som inngår i etablerte jaktlag med flere grunneiere. Terrengenes størrelse varierer fra ca 3000 da og opp til rundt 20.000 da.

Stangeskovene ønsker leietagere med langsiktig tankegang og god jaktmessig moral. Elgen som ressurs forvaltes i større grad av rettighetshaverne en noen annen viltlevende dyreart i vårt område, dette igjen krever jegere med en forvaltningsmessig tankegang og en høy presisjon på avskytingen. 

11 av våre terreng inngår i Stangeskovene elgvald beliggende i Aurskog-Høland og Nes i Akershus og Eidskog i Hedmark. At dette er samlet som et vald vil si at de er samlet med sammenhengende grense mellom jaktfeltene. Hvert 3. år utarbeider valdet en bestandsplan som overleveres kommunen for godkjenning. Stangeskovene elgvald har størst areal i Eidskog og forholder seg derfor til Eidskog kommunes jakttidsforskrift og mål og retningslinjer for forvaltingen. I bestandsplanen er det skissert mål med forvaltingen, hvor stor kvote det søkes om, hvordan kvote skal fordeles og hvordan målene skal nås eller måles. Der er også ulike regler og retningslinjer for avskytingen samlet. En del av bestandsplanen beskriver også utgangspunktet for forvaltingen med en ressursoversikt over hvordan elgstammen så ut når planen ble produsert. 

Årlig utfører jegerne registreringer fra jakten. Data fra dette danner grunnlaget for videre forvalting og det er derfor viktig at jegerne fyller ut skjemaene så nøyaktig som mulig. Årlig produserer vi statistikk over data som sier noe om elgstammens utvikling etter sist jakt. Data vi ser på i settelg kan f.eks. være utviklingen av slaktevekt, kjønnsfordeling i stammen, observasjonsrate og årlig produksjon. 

Kommunen krever også at kjønn og alder skal kontrolleres på alle dyr som felles. Dette blant annet for å sikre kvalitet på registreringene og for å forhindre tjuvjakt. Jegerne plikter derfor å melde i fra til kommunale kontrollører umiddelbart etter felling.

Skadeskyting med påfølgende ettersøk er noe alle jegere og jaktlag forsøker å unngå. Allikevel skjer det dessverre fra tid til annen. I de fleste tilfeller finner laget igjen dyret etter et kort ettersøk, men en sjelden gang går ettersøket over både flere dager og grenser. I slike tilfeller skal selvsagt hensyn til det påskutte dyret komme først, men det er også viktig med varsling til både grunneier, nabolag og kommune, både for å effektivisere ettersøket, men også for å unngå ubehagelige etterspill. Laget som har forårsaket skadeskyting har ettersøksplikt ut dagen etter påskytingen så lenge dyret befinner seg innen valdets grenser, går dyret ut av valdet (ikke jaktfeltet) har laget forfølgingsrett ut dagen dyret gikk ut av valdet. Det er også viktig at laget ikke opptar jakt på friske dyr så lenge ettersøk på det påskutte dyret pågår, enten av laget som har forårsaket ettersøket eller av andre. Uansett så er varsling viktig, først og fremst til eventuelle nabolag som kjenner elgens overganger i terrenget, men også til grunneier og kommune. Merk også at det bare er kommunen som kan friskmelde ett antatt skadd dyr. Mer om dette i lov om viltet og forskrift for utøvelse av jakt og fangst.

Stangeskovene har høy kompetanse og lang erfaring med bruk av kart, og vi har lagt ut digitale kart over alle våre jaktterrengene som du selv kan legge inn på GPS eller vise på pc. Vi forhandler og benytter oss av Garmin GPS både til planlegging og gjennomføring av jakt og skogbruk.

Jakter du hos oss? Gå inn på våre kartsider, last ned kart over ditt terreng og se hva annet vi kan tilby.

Åremålsleie Elgjakt